Ann-Iren – om julen, fortiden og håpet for fremtiden

Ann-Iren
Ann-Iren
Ann-Iren

Du har kanskje sett henne. Hun som selger Asfalt ved hovedinngang nord. Hun med ballongen. Hun med det lange lyse håret og det store fine smilet.

Ann-Iren begynte å ruse seg som 14-åring – og hun har ruset seg halve livet.

Men nå har livet snudd. Nå er hun mamma til to. Nå eier hun bolig – med to soverom og egen hage. Nå har hun lappen. Nå smiler livet, og nå vil hun aldri se seg tilbake.

Kvadrat har blitt hennes faste arbeidsplass. Her selger hun Asfalt, hver dag. Men nå tar hun seg en pause for å snakke med oss. Vi setter oss ned på Starbucks for en prat om julen, fortiden og håpet for fremtiden.

– Kaffe? Hva er favoritten?

– Åh det er lett, det er Macchiato med karamell, smiler Ann-Iren.

Ann-Iren har solgt Asfalt i nesten fem år. Hun har solgt flere steder, men forteller at hun trives godt på Kvadrat.

– Her får jeg stå inne, og de skrur til og med på varmen til meg om jeg trenger det. Partyland sponser meg med ballonger, så der kan jeg hente ballong hver dag. Det var det Frank som ordnet, sjefen der, han mente at jeg måtte ha det, sier hun og ler.

Hjemme på Bogafjell bor hun sammen med yngstedatteren. Hun er seks år og har nettopp begynt på skolen. Eldstejenta har flyttet ut og jobber som lakkerer.

– Hun skal snart ta fagprøven, forteller den stolte mammaen.

Nykter til jul

For Ann-Iren har jula alltid vært viktig. Det er en tid for familie, og det var det også den gangen livet var vanskelig.

– Som regel holdt jeg meg nykter til jul. Men det var tungt, for jeg var ikke frisk. Likevel har jeg alltid feiret sammen med familien. I jula satte jeg rusen til side. Da var rusen vekke.

Ann-Iren forteller at hennes siste graviditet ble ett viktig vendepunkt i livet hennes. I høst var det sju år siden hun valgte bort rusen.

– Jeg vil aldri tilbake. Det er et tilbakelagt kapittel. Nå er det fremover, smiler hun.

I år, som årene før, skal jula feires med familien. Sammen med døtrene, hjemme hos mor og stefar.

– Mamma lager både ribbe og pinnekjøtt. Alle skal få det de liker. Og så feirer vi jula, med julemiddag og gaver, forteller Ann-Iren.

Første eller andre juledag samles hele storfamilien til juleselskap hos mormor. Ann-Iren blir blank i øynene når hun deler.

– Da er hele familien, nærmere 30 stykker, samlet. Mormor er 92 år gammel og arrangerer dette hver eneste jul. Hun har gjort det i 40 år. Det er imponerende, sier Ann-Iren, mens hun tørker tårene.

– Uff, det var ikke meningen å bli sånn, ler hun.

Givergleden i desember

Som Asfalt-selger er desember en av de bedre månedene. Da byttes magasinene ut med kokebøker, og Ann-Iren forteller at salget øker. Mange kjøper gjerne flere eksemplarer for å kunne gi som julegaver.

– Så merker jeg også at folk gir mer tips, så det er jo veldig hyggelig, legger hun til.

I tillegg til godt salg merker Ann-Iren at folk virker å være i bedre humør i førjulstida. Flere hilser på henne, smiler eller tar seg tid til en prat.

– Jeg skulle ønske at folk var sånn resten av året også. Det er så mye kjekkere enn når folk bare ser rett ned i bakken, eller enda verre, ser stygt på meg. Jeg skulle ønske folk skjønte at jeg ikke forventer at de skal kjøpe magasin av meg bare fordi de smiler eller sier hei. For det gjør jeg ikke. Men det hadde vært fint å få et smil likevel, sier Ann-Iren.

Selv er hun også en av dem som kjenner at det er godt å kunne gi tilbake i førjulstiden. Derfor har hun de siste årene valgt å donere gaver til diverse innsamlingsbokser.

– Jeg ser at mange er flinke til å donere til små unger. Selv liker jeg å kjøpe til tenåringene. De trenger jul de også, slår hun fast.

Selv har hun ikke den lengste ønskelista. Faktisk, ønsker hun seg bare to ting.

– Jeg ønsker meg snille barn og at de skal være glade. Og en brødbakemaskin, skyter hun inn, – brødet har blitt så dyrt!

Vanskelig tid for mange

Ved årsskiftet er det mange som gjør seg opp tanker og forventninger for det nye året. Ann-Iren håper at 2024 fører med seg roligere tider både i inn- og utland.

– Et av mine håp for det nye året er at krigen i Ukraina slutter. Det er på tide. – Til slutt håper jeg at folk er snille med hverandre. Dette er en vanskelig tid for mange, så jeg håper folk deler godhet og gleder noen andre. Gi en gave i innsamlingsboksene for eksempel, avslutter hun. •
Tekst
Skarp
Foto
Kvadrat